Hva er totalforsvaret?

Totalforsvaret er summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. Totalforsvaret er en del av det sivil-militære samarbeidet, men er avgrenset til å omfatte gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn knyttet til sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt.

Et fleksibelt instrument

Totalforsvarskonseptet har over tid blitt tilpasset de til enhver tid skiftende samfunnsutfordringer, og har vist seg å være et fleksibelt instrument for god utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Det betyr at både sivile og militære ressurser kan nyttes til å løse eksisterende og nye utfordringer. Totalforsvarskonseptet følger ansvarsfordelingen i forvaltingen og reguleringer for beskyttelse av viktige verdier i samfunnet som trygghet for befolkning, rikets selvstendighet og nasjonal styringsevne.

Sammensatt trusselbilde

Større utfordringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser aktualiserte totalforsvarets betydning for Norges samlede forsvarsevne. Norge står i dag overfor et bredt sammensatt trusselbilde som i økende grad treffer på tvers av sektorer og som kan utfordre myndighetenes evne til å fatte gode og rettidige beslutninger. Den sikkerhetspolitiske utviklingen kjennetegnes blant annet av at både statlige og ikke-statlige aktører tar i bruk en større bredde avvirkemidler. Utviklingen stiller høye krav til Norges sivile og militære beredskap, situasjonsforståelse, håndteringsevne og motstandsdyktighet. 

Forventninger fra NATO

Store deler av Norges totalforsvarsarbeid må ses i sammenheng med de føringer som NATO gir som part i alliansen. Dette innebærer at DSB, i samarbeid med JD, må delta aktivt i viktige prosesser, og følge opp retningslinjer og føringer gitt av NATO.  

Som ledd i arbeidet med å styrke det sivilmilitære samarbeidet og motstandsdyktigheten i samfunnet har NATO fastsatt syv forventinger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, forpliktelse til å implementere forventingene, nasjonal implementering av forventingene og evaluering av fremdriften i det enkelte land med å implementere forventningene.