Helhetlig ROS skal behandles i kommunestyret, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.
Helhetlig ROS følges opp ved at kommunen
- oppdaterer sine langsiktige samfunnssikkerhetsmål, strategier og prioriterte tiltak i plan for oppfølging,
- legger helhetlig ROS til grunn for planer og prosesser iht. plan- og bygningsloven og kommuneloven,
- legger den til grunn for beredskapsplanlegging og overordnet beredskapsplan.
Oppfølgingen integreres i det kommunale plansystemet, i eierskaps- og virksomhetsstyringen og i beredskapsplanleggingen.
Langsiktige mål og strategier
De langsiktige samfunnsikkerhetsmålene oppdateres på bakgrunn av helhetlig ROS og nasjonale forventninger til samfunnssikkerhet.
Målene skal gi kommunen noe å strekke seg etter, og noe å vurdere resultater opp mot. De langsiktige målene kan også være utgangspunkt for evaluering etter øvelser og uønskede hendelser.
DSB anbefaler å lage en målstruktur der de overordnede målene eksempelvis kan defineres ut ifra kommunens samfunnsverdier, mål fra helhetlig ROS og oppfølging av bærekraftsmål. Det kan lages delmål som kan knyttes til forebyggende arbeid, herunder klimatilpasning, beredskap og krisehåndtering.
Strategier handler om endringsbehov, veivalg og hvordan kommunene vil arbeide for å nå de langsiktige målene. Kommunens strategi for samfunnssikkerhet kan dreie seg om flere nivåer og områder; for lokalsamfunnet, kommunen som myndighet og kommunen som virksomhet innen ulike tjenesteområder.
Et strategisk grep kan eksempelvis være å legge innsatsen i det forebyggende arbeidet både i tjenester og arealplanlegging. Et annet strategisk grep kan være å sette søkelys på tverrfaglige samfunnssikkerhetsutfordringer og legge til rette for samarbeid med interne og eksterne aktører. Når det gjelder FNs bærekraftsmål er det forventinger om lokale strategier innen klima. naturfare og samfunnssikkerhet i samfunns- og arealplanleggingen.
Plan for oppfølging
Kommunen skal lage en plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, jf. Forskrift til kommunal beredskapsplikt § 3.
Planen er navet i kommunens samfunnssikkerhetsarbeid. Den inneholder prioriterte tiltak, og skal bidra at kommunen følger sine strategier og når sine langsiktige mål.
Planen kan utformes som en handlingsplan og være en handlingsdel til kommuneplanens samfunnsdel.
Planen kan for eksempel struktureres etter:
- mulig risikoreduksjon (der det er avdekket fare for alvorlig hendelser med store konsekvenser),
- mål og prioriterte tiltak,
- målstrukturen og strategier i kommunens samfunnssikkerhetsarbeid, eller
- med utgangspunkt i elementene i samfunnssikkerhetskjeden.
Disse forslagene til struktur kan også kombineres. Uansett hvilken struktur som velges, må det komme tydelig frem hvilke tiltak som er prioritert og besluttet å følge opp. Det må fremkomme hva som er lovpålagte krav, hvem som har ansvaret og frist for gjennomføring av tiltaket (se eksempel i tabell under). Det kan også være hensiktsmessig å føre opp eventuelle kostnader knyttet til investeringer/innkjøp for implementering i økonomiplanen.
Tiltakene følges opp i det kommunale plansystemet, i eier- og virksomhetsstyringen, i beredskapen og i samarbeid med eksterne aktører (f.eks. i det kommunale beredskapsrådet).
For å sikre systematikk, utvikling og læring anbefaler DSB at planen også beskriver prosedyrer for revisjon, oppdatering og evaluering av samfunnssikkerhetsarbeidet.
LEGGE VED EKSEMPEL (PDF)
Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven
Helhetlig ROS og plan for oppfølging skal ligge til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Den skal også ligge til grunn for planer etter plan- og bygningsloven.
Klimaendringer gir endring i risiko- og sårbarhetsbildet som krever et langsiktig perspektiv på samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven.
Ved å integrere samfunnssikkerhet i plansystemet, får kommunen mulighet til å vurdere på et overordnet nivå om helhetlig ROS er i tråd med samfunnsutviklingen og risiko- og sårbarhetsbildet. På denne måten settes samfunnssikkerheten i større grad på dagsorden.
Dette kan også innebære behov for å revidere kommuneplanen, bl.a. med oppdaterte krav til samfunnssikkerhet i arealplanleggingen.
Tabellen nedenfor (tabell 6) beskriver elementer fra plansystemet og hvordan de kan brukes i oppfølgingen av helhetlig ROS.
| Integrering i kommuneplanleggingen |
Helhetlig ROS og oppfølging av samfunnssikkerhet |
|---|---|
| Kommunal planstrategi |
Helhetlig ROS skal være i tråd med kommunens risiko- og sårbarhetsbilde. Revisjon av helhetlig ROS bør vurderes ved oppstart av hver kommunestyreperiode i tråd med krav til planstrategien. Det gjøres en vurdering av om helhetlig ROS har avdekket forhold som gir behov for oppheving eller revisjon av gjeldende planer, f.eks. utfra endringer i risiko- og sårbarbarhetsbildet. Det vurderes også om ny kunnskap om risiko og sårbarhet utfordrer kommunens langsiktige mål og strategier. Helhetlig ROS kan også gi kunnskap om risiko i bebygde områder, og kan legges til grunn for revisjon av arealplaner. |
| Kommuneplanens samfunnsdel |
Langsiktige mål, strategier og prioriteringer innen samfunnssikkerhet omtales i kommuneplanens samfunnsdel. Behov for revisjon av planer, mål, strategi og prioriteringer vurderes på bakgrunn nasjonale føringer, risiko- og sårbarhetsbilde, kunnskap fra helhetlig ROS, sårbarhet i tjenestene, klima og samfunnssikkerhetsutvikling. Sikkerhetsaspekter og naturutfordringer med klimapåslag integreres i kommuneplan, og ivaretas i nye utbyggingsplaner. Kommunen vurderer egen temaplan for samfunnssikkerhet. |
| Handlingsdel til kommuneplanens samfunnsdel |
Plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, kan få status som handlingsdel til samfunnsdelen og synliggjøres i kommunens økonomiplan. Vurdere status på samfunnssikkerhetsarbeidet ved årlig rullering av plan for oppfølging. Vurdere overordnet beredskapsplan som årlig handlingsplan |
| Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner |
Langsiktige mål og strategier for samfunnssikkerheten gir føringer fra samfunnsdelen og integreres i kommunens arealstrategi. Dette kan gi behov for å revidere kommuneplanens arealdel. Helhetlig ROS og plan for oppfølging vil være et kunnskapsgrunnlag og gi føringer for videre detaljanalyser gjennom plan ROS. Funn fra helhetlig ROS kan innebære behov for oppheving eller revisjon av gjeldende reguleringsplaner. Kunnskap om et klima i endring og et klimapåslag følges opp i plan ROS og i arealplanlegging. For planlegging av bygninger og infrastruktur som er forventet å ha lang levetid, bør det tas hensyn til klimapåslag. |
Beredskapsplanlegging og overordnet beredskapsplan
Helhetlig ROS skal ligge til grunn for kommunens beredskapsplanlegging og overordnet beredskapsplan.
Beredskapsplanlegging er en prosess som sikrer at kunnskap fra helhetlig ROS, men også fra eksempelvis evalueringer etter øvelser og hendelser, ligger til grunn for kommunens beredskapsplaner, kontinuitetsplaner, øvelser og evne til krisehåndtering.
Kunnskap fra helhetlig ROS kan dreie seg om hendelser og sårbarheter som kan utvikle seg og belaste kommunen. Grep for å forsterke kommunens beredskap må vurderes videre i beredskapsplanleggingen, for eksempel:
- styringsevne og strategisk kriseledelse,
- kapasitet i tjenester og i egenberedskapen,
- oversikter og tilgang på ressurser og
- prosedyrer for håndtering av utvalgte hendelser.
Noen kommuner kan ha særlige krav om beredskap i sammenheng med totalforsvaret. Dette bør ivaretas i beredskapsplanleggingen. Eksempelvis kan dette være oppgaver som å bistå næringslivet i næringsberedskapen, og omlegging av helseberedskapen. Det kan også dreie seg om sivil beskyttelse som f.eks. forsyninger av mat og drikkevann, brannvern, helse-, omsorgs- og sosiale tjenester, tilfluktsromtjeneste og mottak av evakuerte både internt i egen kommune og fra andre kommuner.
Akkurat som ved arbeidet med helhetlig ROS, bør beredskapsplanleggingen være inkluderende og favne bredt.
Prosessen er viktig for å sikre en god samordning og integrering av ulike beredskapsplaner, både for kommunens egen virksomhet og for eksterne aktører, se figur under.
Overordnet beredskapsplan skal være til støtte for kommunen kriseledelse og kriseorganisasjon, og legger til rette for at kommunen raskt kan starte krisehåndtering. I praksis betyr det oversikter, delplaner, og forberedte prosedyrer som må være på plass for å sikre kapasitet og effektiv krisehåndtering. Noen av disse er regulert i beredskapslovgivningen, andre prosedyrer kan være etablert på bakgrunn av erfaringer eller funn fra helhetlig ROS.
Overordnet beredskapsplan skal være generisk. Dette skal bidra til at kommunen har tilstrekkelig beredskap, uavhengig av hvilke hendelser som inntreffer. Planen skal også gi oversikt over andre beredskapsplaner i kommunen.
Les mer om oppfølging av helhetlig ROS og krav til overordnet beredskapsplan i veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt.
