Her finner du informasjon om hva en forbrukertjeneste er, relevante regelverk, og en liste med spørsmål som kan være relevante for politiet å rette mot virksomhetsansvarlige.
Ta tidlig kontakt med DSB
Dersom politiet etterforsker en ulykke i forbindelse med et produkt eller en forbrukertjeneste er det viktig at politiet kontakter DSB så tidlig i etterforskningen som mulig.
Da kan vi finne ut om vi er rette myndighet, og om det er forhold som må avklares, før dere sender oss anmodning om uttalelse i saken.
Kontakt oss på , så blir e-posten videresendt til rett person.
Hva er en forbrukertjeneste?
Ved etterforskning av en hendelse, enten det er et uhell eller ulykke, kan det være relevant å fastslå om hendelsen faller inn under definisjonen av en forbrukertjeneste. En forbrukertjeneste er hovedsakelig en tjeneste som tilbys til private brukere, den kan være offentlig eller privat, arrangert av næringsvirksomhet eller frivillige, og den kan være gratis eller mot betaling. Forbrukertjenester kan drives som et enkeltmannsforetak eller som et firma med flere ansatte.
Eksempler på forbrukertjenester:
- sportsdykking
- rafting
- fisketurisme
- alpint
- store arrangementer
- innendørs aktivitetsparker
Regelverk
Enhver virksomhet som tilbyr produkter eller forbrukertjenester i Norge, er pålagt å kjenne til, og følge både Lov om produkter og forbrukertjenester og Internkontrollforskriften. I tillegg finnes det egne forskrifter for to spesifikke forbrukertjenester; sportsdykking og rafting.
Enkelte produktgrupper har også særskilt regelverk, som for eksempel aerosolbeholdere, gassapparater, maskiner, elektriske produkter og personlig verneutstyr.
Eieren har virksomhetsansvaret
Det er eier eller leder av en virksomhet som tilbyr produkter eller forbrukertjenester som er ansvarlig for at regelverket er oppfylt, og regelverket skal være oppfylt før forbrukertjenesten igangsettes eller produktet er tilgjengelig.
Eieren skal sørge for følgende:
- å kartlegge farer og problemer som kan oppstå
- å vurdere risiko
- å utarbeide planer, tiltak og rutiner for å redusere risiko
- å sørge for at de implementerte rutinene blir fulgt nøye
Eieren i virksomheten har også ansvaret for å systematisk overvåke og gjennomgå planene for å sikre at de fungerer som forutsatt. Eieren må heller ikke la noen planlegge eller utføre aktiviteter som går utover deres kompetanse, og kan ikke fraskrive seg sitt ansvar ved å vise til de ansatte.
Be om dokumentasjon
Eieren av en virksomhet bør dokumentere internkontrollen med følgende:
- organisasjonskart med ansvarsbeskrivelser innen HMS
- internkontrollsystemet
- oversikt over hendelser og ulykker, med iverksatte tiltak
Relevante spørsmål
Vi har utarbeidet en liste med relevante spørsmål som politiet kan bruke som et hjelpemiddel under etterforskning av uhell og ulykker knyttet til produkter og forbrukertjenester. Spørsmålene er ikke uttømmende, men de vil kunne avdekke om virksomheten har fulgt regelverket i henhold til produktkontrolloven, eller om internkontrollforskriften er brutt.
Spørsmålene er rettet mot avhør av eier, leder og ansatte i virksomheten som tilbyr en forbrukertjeneste, og kan være et utgangspunkt i arbeidet med en intervjuguide.
Eieren av en forbrukertjeneste er ansvarlige for sikkerheten til de som deltar. De er lovpålagte til å kjenne til, og følge, internkontrollforskriften og produktkontrolloven. Det er derfor relevant å spørre eieren av en forbrukertjeneste om hvilke lover og forskrifter de er kjent med knyttet til sitt tilbud:
- Har virksomheten kjennskap til produktkontrolloven og lovens formål?
- Har virksomheten kjennskap til internkontrollforskriften?
Det er krav til at store deler av internkontrollen må dokumenteres skriftlig; Ifølge kravene må de ha satt skriftlige mål for helse, miljø og sikkerhet. De må ha skriftlig oversikt over hver enkelt ansatt sitt ansvar og oppgaver. De må kartlegge farer, og ut fra disse farene må de vurdere risiko, og utarbeide planer og tiltak. I den sammenheng kan det være relevant å spørre om følgende:
- Hvilke deler av internkontrollen er dokumentert skriftlig?
- Foreligger det et organisasjonskart for virksomheten?
- Hva slags opplæring har de ansatte?
- Foreligger det rutiner som konkret beskriver de ansattes oppgaver og tilstedeværelse?
Eieren av en virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, og som vet eller burde vite at denne utgjør en uakseptabel risiko for helseskade har en plikt til å melde fra til DSB. De har også en plikt til å melde ifra til oss om ulykker eller uhell. Dette følger av produktkontrolloven § 6b. Som en del av meldeplikten skal det meldes ifra om tiltak for å redusere risiko og fare for gjentagelse. I den sammenheng kan det være relevant å spørre om følgende:
- Har virksomheten eksempler på risikovurderinger de har gjort? Risikovurderingene bør inneholde tiltak for å redusere risikoforholdene.
- Har virksomheten rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge risiko for farer?
- Hva er gjort i etterkant av den konkrete hendelsen for å forebygge gjentakelse?
De må også dokumentere at de har en systematisk gjennomgang av internkontrollen. I den sammenheng kan det være relevant å spørre om følgende:
- Foretar virksomheten en jevnlig gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt?