Veiledning til kapittel 5 - oppbevaring av eksplosiver

Mai 2018: Lagt til nytt avsnitt og endret begrep fra "sikringsfelt" til "hensynssoner" i § 36.

Generelt

Kommunen behandler søknader om tillatelse til oppbevaring av inntil 50 kilo røyksvakt krutt (jf. forskriftens §21).

Søknadens innhold m.v.

Søknader til DSB sendes elektronisk via www.dsb.no eller www.altinn.no.

Søknader til kommunene rettes til den enkelte kommune.

Ledelsen i virksomhet

Firma eller person som skal stå juridisk ansvarlig for oppbevaringen, og som har det sikkerhetsmessige ansvar for virksomheten, kan søke om tillatelse. Slikt firma eller person betegnes heretter som ledelsen i virksomhet.

Overdragelse av et lager

Ved overdragelse av et lager skal ny innehaver søke om ny oppbevaringstillatelse i sitt eget navn, etter å ha forvisset seg om at lageret er i teknisk god og betryggende forfatning.

Den som overdrar et lager, skal sende melding om opphør til DSB. Melding sendes elektronisk som for søknad.

Endringer som innvirker på oppbevaringstillatelsen

Den som oppbevarer eksplosiver skal melde fra til den myndigheten som har gitt tillatelse til oppbevaringen straks det skjer endringer i de lokale forhold som kan ha innflytelse på lagerets størrelse. Dette kan være at det kommer bygninger, veier e.l. lignende nærmere lageret.

Kvalifikasjonskrav

Enhver som håndterer eksplosiver, skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner og blant annet ha opplæring om gjeldende sikkerhetsinstrukser for å imøtekomme kravet til sikker håndtering.

Personer som håndterer eksplosiver skal være over 18 år. Personer som er under opplæring i fjell- og bergverksfaget, kan likevel håndtere eksplosiver fra de er fylt 16 år.

Alt personell som behandler eksplosiver skal ha fått opplæring om sikkerhetsinstrukser som gjelder for lageret.

Dokumentasjon

Kopi av tillatelsen, tegninger, journal for pålagte kontroller og eventuelle dokumenter fra aktuelle myndigheter må kunne forevises offentlig myndighet, eller andre som av offentlig myndighet er bemyndiget til å utføre tilsyn vedrørende lageret, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 33.

Lager med en netto eksplosivmengde på 10 tonn eller mer må, i tillegg til denne forskrift, oppfylle forskrift av 3. juni 2016 nr. 569 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften).

(Trer i kraft 1. januar 2018 for tillatelser gitt før 1. juli 2017.)

Kravet om at virksomhetene skal ha en lokal lageransvarlig er begrunnet i beredskapsmessige forhold. Brannvesenet kan for eksempel ha behov for at lageret tømmes, dersom det er en brann som truer omgivelsene rundt et lager, og man er usikker på om brannen vil nå lageret. Eller politiet kan ha behov for informasjon om eksplosiver har blitt borte fra lageret.

Det er ikke satt noe krav om responstid i forskriften, men for at hensikten med kravet om lokal lageransvarlig skal nås, bør lokal lageransvarlig kunne møte ved lageret i løpet av 1 til 2 timer.

Jf. også krav i forskriftens kapitler 2 og 3.

Båndlegging av areal rundt et lager

Et eksplosivlager gir store begrensninger på aktiviteter innenfor hensynssonen. Plassering av lager må derfor koordineres med øvrige planer/reguleringer i kommunen. Jf. plan- og bygningsloven.

DSB gir en tillatelse til oppbevaring av eksplosiver etter bestemmelser i eksplosivforskriften, men hvor kommunen forvalter arealene i sin kommune. Rundt et eksplosivlager er det imidlertid ikke mulig å etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå uten at det etableres arealmessige begrensninger rundt anlegget og det er dette som medfører at LNF‐områder, utfra DSBs ståsted, er ansett å være velegnet til denne type lagring. I henhold til brann‐ og eksplosjonsvernloven § 20 skal slike arealmessige begrensninger fastsettes etter bestemmelsene i plan‐ og bygningsloven, der kommunen finner det hensiktsmessig. I praksis vil det si gjennom etablering av hensynssoner etter plan‐ og bygningslovens § 11‐8.

Normalt arbeide i forbindelse med jord- og skogbruk kan utføres inne i hensynssonen.

Lageret må plasseres i terrenget slik at sannsynligheten for jord-/steinras, snøskred, flom og lynnedslag er minimal.

Sprengstoff, krutt eller tennmidler skal ikke oppbevares i oppholdsrom, så som spiserom og arbeidsrom. Uten spesiell tillatelse må slike eksplosiver heller ikke oppbevares i kjeller under beboelseshus eller annet hus hvor folk oppholder seg eller ferdes.

Det kreves ikke oppbevaringstillatelse for sprengstoff, krutt og tennmidler utlevert til bruk. For slike eksplosiver gjelder kravene i eksplosivforskriften § 11-14. Det er i denne forbindelse viktig å presisere at selv om slik plassering i påvente av snarlig bruk ikke krever oppbevaringstillatelse, gjelder kravene om forebygging av fare for brann eller eksplosjon også for slik plassering.

Sikkerhetsavstander og risikoanalyse av eksplosivlagre

Sikkerhetsavstander generelt

Sikkerhetsavstandene i tabell 1, 2 eller 3, gjelder når eksplosivene oppbevares i originalemballasje.

Åpnes emballasjen skal netto eksplosivmengde lagres iht. den høyeste faregruppen som eksplosivene inneholder. Tennmidler kan f. eks. være emballert slik at de er klassifisert i 1.4S. Blir disse tennmidlene tatt ut av emballasjen eller emballasjen er åpen må disse lagres iht. kravene for 1.1B.

Ved samlagring av flere faregrupper, blir strengeste krav til avstand gjeldende for totalmengden.

Sikkerhetsavstander

Sikkerhetsavstander beregnes etter formelen D = k·Qⁿ, hvor:

D = Sikkerhetsavstand i meter

k = konstant som er avhengig av eksplosivenes egenskaper og hvilken type objekt som er utsatt

Q = netto eksplosivmengde i kg

n = faktor som er avhengig av eksplosivenes egenskaper

I tillegg til formelen skal det benyttes en minsteavstand pga. fare for splinter og utkast fra lageret. Denne avstanden er avhengig av type eksplosiv og utsatt objekt.

Tabell 1, sikkerhetsavstander for faregruppe 1.1

Tabell 2, sikkerhetsavstander for faregruppe 1.2

Tabell 3, sikkerhetsavstander for faregruppe 1.3

Faregruppe 1.4

For eksplosiveri faregruppe 1.4 gjelder at sikkerhetsavstanden ikke er avhengig av mengde, men av brannvernavstand.

Høyspentledninger, radio- og radarsendere

Avstand fra lager til høyspentledninger, radiosendere og radar skal være oppgitt i bruksanvisning for elektriske tennere.

Flyplasser

Lagre for eksplosiver skal ikke ligge nærmere enn 400 meter fra kanten av flystripe/rullebane eller 1,5 km utover enden av denne. For øvrig gjelder kravene til sikkerhetsavstander for de ulike faregrupper i tabell 1, 2 eller 3.

Radioaktivt materiale

Avstand til radioaktivt materiale fastsettes av DSB i hvert enkelt tilfelle i samarbeid med Statens strålevern.

Tankanlegg/lagre for brannfarlig vare

Avstand til lagre av brannfarlig vare fastsettes av DSB i hvert enkelt tilfelle.

Rystelser

Finnes det historiske bygninger eller ruiner i ømtålig tilstand innenfor en avstand på 55 · Q^1/3 fra lageret, skal rystelser vurderes. (Q = netto eksplosivmengde i kg).

For beregning av sikkerhetsavstand p.g.a. rystelser nyttes NS 8141 «Vibrasjoner og støt». For overflatelager må en regne med at 14 % av eksplosivenes energimengde vil overføres til rystelser i bakken.

Ammunisjon

Patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel, prosjektiler bestemt for utskyting eller utsending i skytevåpen og hylse med enten eksplosivt tennmiddel eller eksplosivladning uten prosjektil, bestemt for bruk, utskyting eller utsending i våpen, jf. lov om skytevåpen og ammunisjon mv.

Med ammunisjon i denne veiledning menes ammunisjon som ikke faller inn under bestemmelsene i våpenloven med tilhørende forskrifter.

Generelt om risikoanalyse

Risikoanalyse kan brukes istedenfor sikkerhetsavstander når analysen anses å gi et bedre grunnlag for å avgjøre om en virksomhet skal kunne tillates eller ikke. Risiko i forbindelse med oppbevaringen skal sees i sammenheng med alternative måter å drive virksomheten på, og de kostnader og risiki det vil medføre.

Tillatelse for oppbevaring på bakgrunn av utført risikoanalyse kan bli gitt av DSB, når risikoen ligger innenfor DSBs akseptkriterier.

Analysene bør utføres iht. NS 5814 «Krav til risikovurderinger».

Innhold i en grovanalyse

Grovanalyse er en forenklet metode for gjennomføring av risikoanalyse.

Grovanalysen bør minimum inneholde:

• Mulige hendelser som kan føre til detonasjon av lageret.
• Mulige årsaker til hendelsene med vurdering av sannsynlighet.
• Konsekvens ved detonasjon av lageret.

Årsaker ⇒ Hendelser ⇒ Konsekvens

Det må spesielt legges vekt på å dokumentere de tiltak som reduserer sannsynligheten for eller konsekvensen ved en eventuell detonasjon av lageret.

Innhold i en fullstendig risikoanalyse

Risikoanalysen skal presenteres slik at den kan etterprøves og den skal minimum inneholde følgende:

• Netto eksplosivmengde av hver faregruppe som ønskes lagret.
• Detaljtegninger av lagerets bygningskonstruksjon med målsetting og beskrivelse av bygningsmaterialer (snitt- og plantegninger).
• Sannsynlighet for detonasjon i lageret.
• Kart over området som minimum dekker en radius på 55·Q^1/3 meter rundt lageret.
• Alle eksisterende bygninger, veier, tur-/skiløyper, idrettsplasser og steder hvor mennesker oppholder seg skal være inntegnet på kartet.
• Maksimal målestokk på kartet er 1:5000.
• Antall personer knyttet til hver bygning/vei/løype o.l. må oppgis.
• Tilstedeværelsen (tiden en person er tilstede i/på bygningen/sted) for personene i de ulike bygninger/stedene må oppgis (i % pr. år).
• For veier skal årsdøgntrafikken oppgis.
• Hvor lang tid lageret ønskes benyttet.
• Beregnet individuell risiko.
• Beregnet grupperisiko.

Kraftverk/anlegg av nasjonal betydning, historiske bygninger eller ruiner i ømtålig tilstand er anlegg som må vies ekstra oppmerksomhet.

Sannsynlighet for detonasjon av ulike lagertyper pr. år.

Sannsynlighet for detonasjon av et lager regnes ut etter formelen:

p = A + B·Q

p = sannsynlighet for detonasjon pr. år

A = sannsynlighet for detonasjon avhengig av lagertype og uavhengig av lagret mengde

B = 1,5·10^-10 = faktor avhengig av lagret mengde i kg

Q = lagret mengde i kg

Disse verdiene er veiledende. Brukes det andre verdier må utledningen av disse dokumenteres.

Konsekvens/sannsynlighet for å omkomme dersom innholdet i lageret detonerer

Opplysninger om sannsynlighet for å omkomme for personer i bolighus, bil og friluft kan fås av DSB.

For biltrafikk må det beregnes en gjennomsnittlig dødelighet ved ulik plassering langs veien.

Tilstedeværelse

Faktor som sier hvor mye av tiden (% pr. år) man er eksponert for virkningen av et ev. uhell.

Det skilles mellom en gjennomsnittlig tilstedeværelse og tilstedeværelsen til den person som er mest tilstede. Gjennomsnittlig tilstedeværelse brukes for å beregne grupperisiko og maksimal tilstedeværelse brukes ved beregning av individuell risiko.

For biltrafikk regnes tilstedeværelse ut i fra årsdøgntrafikken (ÅDT) og den tiden det tar å passere utsatt område iht. gjeldende fartsgrense. Det er i gjennomsnitt 1,5 personer i hver bil. ÅDT må derfor ganges med 1,5 for å få riktig tilstedeværelse.

Parts-/personinndeling

I en risikobetraktning er det vanlig å dele personer inn i 1., 2. og 3. person etter hvilken tilknytning den enkelte har til lageret. Ved en risikoanalyse er inndelingen følgende:

• 1. person: Personer som er direkte involvert i arbeid med og kontroll av eksplosiver.
• 2. person: Personer som er ansatt i bedrift som oppbevarer eksplosiver, og som har fordel av denne virksomheten.
• 3. person: Personer som ikke har noen tilknytning til virksomhet som oppbevarer eksplosiver.

Akseptkriterier

Kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko.

Mennesker

Individuell risiko pr. år:

• 1. person: 4 · 10^-5 (sannsynlighet for uhell · sannsynlighet for å omkomme)
• 2. person: 3 · 10^-6 (sannsynlighet for uhell · sannsynlighet for å omkomme)
• 3. person: 2 · 10^-7 (sannsynlighet for uhell · sannsynlighet for å omkomme)

Grupperisiko pr. år:

• 3. person: 1 · 10^-4 (sannsynlighet for uhell · antatt antall omkomne av 3. person · aversjonsfaktor)
• 2. og 3. person: 2 · 10^-4 (sannsynlighet for uhell · antatt antall omkomne av 2. + 3. person · aversjonsfaktor)
  1., 2. og 3. person: 3 · 10^-4 (sannsynlighet for uhell · antatt antall omkomne totalt · aversjonsfaktor)

Generelt

Alle eksplosivmengder som oppgis gjelder netto eksplosiv innhold og er forkortet NEI. Lagre må ikke inneholde ildsted, trykkflasker eller brannfarlige varer/gjenstander.

Det må ikke utføres annet arbeid i et lager enn det som er nødvendig for transport av eksplosiver til og fra lageret.

DSB kan akseptere andre bygningskonstruksjoner og utførelser enn de nevnt i veiledningen. I slike tilfeller må det dokumenteres for eksempel ved rapport fra en uavhengig tredjeperson fra utførte tester, at de valgte løsninger er minst like gode med hensyn til innbruddsikkerhet.

Med innbruddstid menes det antall minutter det tar å bryte opp en dør eller lage et hull i skallet, som er stort nok til at en normal person kan ta seg gjennom.

Overflatelager

Magasin

Generelt: Tak, vegger og gulv skal bestå av 20 cm dobbelarmert betong. Ved bruk av andre bygningsmaterialer skal det dokumenters en tilsvarende innbruddsikkerhet.

Fysisk sikring av magasin: Reglene for sikring av magasin gjelder uavhengig av mengde eksplosiver i lageret.

Dør og låseanordning:

• Dør skal være godkjent etter norsk standard NS 3170 i minst klasse 4, med tilhørende låser i kl. 3. Det skal være to låser hvorav den ene innstukket. Det vil si at døren skal tåle minimum 20 minutters motstand mot innbrudd. Eventuelt stå imot 15 min i henhold til standard ENV 1627 kl. 5, der verktøyet er av tyngre type. Låsene er nærmere spesifisert i standarden NS 3620.
• Dørkarmens innfestning skal være iht. kravene i NS 3157.

Stålcontainer

Generelt: DSB stiller følgende krav til stålcontainer som lager for eksplosiver:

• Containeren skal være øremerket til formålet
• Det er ikke tillatt å ha sprengstoff og tennmidler i containeren samtidig.
• Avstand mellom container som inneholder sprengstoff og container som inneholder tennmidler skal være minst 1 meter
• I tilfellene container ønskes benyttet som eksplosivlager, må dette fremgå av søknaden om tillatelse

Det må sørges for at container forankres og sikres på en slik måte at det ikke er lett å fjerne containere, jf. forskriftens krav om at den ikke skal komme i urette hender.

Fysisk sikring av stålcontainer: DSB stiller følgende krav til stålcontainer brukt som lager for eksplosiver, herunder fyrverkeri i fare- gruppe 1.1G:

• Containeren skal være konstruert slik at den holder minst 20 minutters motstand mot innbrudd, med verktøy minimum som angitt i NS 3170, kl. 4. Standardens sikkerhetsnivå gjelder som et minimum. Eventuelt kan verktøy angitt i ENV 1627 kl. 5, med 15 minutters motstand mot innbrudd benyttes.
• Dør skal være konstruert slik at den holder minst 20 minutters motstand mot innbrudd, med verktøy minimum som angitt i standard NS 3170 klasse 4. Standardens sikkerhetsnivå gjelder som et minimum. Eventuelt kan verktøy angitt i ENV 1627 kl. 5, med 15 minutters motstand mot innbrudd benyttes. En stålbom med dimensjon minst 60 X 10 mm skal dekke nøkkelhullet for den innstukne låsen. Stålbomen/hengelåsbeslag bør være av en slik stålkvalitet at den ikke kan bøyes og vippes ut. Bommen skal være låst med en FG-godkjent hengelås i minst klasse 3, og være utformet slik at et beslag dekker hele hengelåsen. Hengelåsbeslaget skal minimum være av 10 mm stål.
• Dør skal være sikret med minst to bakkantbeslag, eller tilsvarende som hindrer døren fra å bli vippet eller brutt ut dersom hengslene kuttes eller fjernes.
• Ved tofløya dører skal den ene døren sikres innvendig. Innvendig låsbolter eller skåter skal sikre låsing i gulv og tak. Mekanismen må festes i dørens stålkonstruksjon.
• Gulv og vegger skal være kledd med fast montert trepanel, finerplate e.l., som er minst 12 mm.
• Container skal utstyres med ventilasjonsåpninger (4 ventiler i hver langvegg) Forøvrig skal containeren tilfredsstille NS-IOS 1496.

Kasuner: Som et alternativ til containere anses Forsvares kasuner med sikkerhetsdør å tilfredsstille nevnte sikkerhetskrav.

Barrikader: For en kunstig eller naturlig barrikade skal en linje trukket fra toppen av eksplosivene i et lager til toppen av eksplosivene i det andre lageret gå gjennom minst 2,4 meter masse, uavhengig av hvor målingene tas.

Det trekkes en ny linje fra samme referansepunkt som nevnt ovenfor. Denne linjen skal danne en vertikal vinkel på minst 2 grader med den førstnevnte rette linjen. Denne linjen skal gå gjennom minst 1,0 meter masse, uavhengig av hvor linjene trekkes (se figur 2 nedenfor).

Massene i en barrikade bør være kohesjonsjordarter (friksjonsjordarter). En barrikade av jord bør ha en naturlig rasvinkel på 35-40 grader. Tung leire bør imidlertid unngås. Overflaten bør inneholde matjord og såes til med gress. En barrikade som bygges nær et lager må ikke inneholde stein over knyttnevestørrelse.

En 0,45 meter tykk barrikade av armert betong anses ekvivalent med barrikade av 2,4 meter tykkelse. Fundamentet skal føres ned til frostfritt dybde eller forankres i fjell. Fundamentering/forankring av en barrikade i armert betong må dokumenteres.

DSB kan også akseptere andre utførelser av barrikader enn nevnt ovenfor. I slike tilfeller må det dokumenteres at de valgte løsninger er minst like gode.

Eksempel på barrikade:

Undergrunnslager: De kravene som gjelder for overflatelager vedr. sikring gjelder tilsvarende for undergrunnslager.

Fysisk sikring av lager

Inngjerding

• Oppbevaringsstedet skal være omgitt av et solid gjerde av ubrennbart materiale, eller lignende fletteverk, av minst 2 meter høyde og i minst 2 meters avstand fra lageret. For anleggslagre er det respektive mål 2 og 1,5 meter, og gjerdestolper kan være av tre. Port i gjerde må ikke lett kunne løftes av hengslene av uvedkommende. Gjerde må slutte godt mot bakken og ikke lett kunne løftes opp, slik at man kan krype under. Over gjerde og port skal det være 2 rader med piggtråd. For anleggslager som ligger på et avstengt område, kan gjerder sløyfes etter innvilget søknad.
• Port skal være låst med FG-godkjent hengelås i minst klasse 3, med tilhørende hengelåsbeslag.

Alarm

For alarmanlegg gjelder følgende:

• Alarmanlegget skal sikre en forsvarlig respons. Med forsvarlig respons menes at alarmen skal gi varsel før uvedkommende har kommet inn i lageret. Alarmen bør utløses så tidlig som mulig, helst ved påbegynnelse av angrep mot den bygningstekniske konstruksjonen. Videre betyr det at det må være et mottak av alarm, som umiddelbart registrerer at alarmen går. Alarmen skal knyttes til FG-godkjent alarmsentral eller vaktsentral, eventuelt politi eller brannvesen der disse har et slikt mottak, som kan sjekke ut om dette er et reelt innbrudd eller falsk alarm. Med forsvarlig respons forstås også at det raskt må sjekkes om dette er ett reelt innbruddsforsøk. Dersom det er reelt innbrudd skal politiet varsles omgående.
• Alarmanlegget må gi varsel til alarmmottak ved alle mulige typer feil, slik som for eksempel strømbrudd, tekniske feil, eller der det ikke er tilkobling til strømnettet må den gi varsel ved lavt batterinivå.
• Det skal foretas dekningsprøve for å forvisse seg om at alarmoverføringen fungerer tilfredsstillende, dette må sjekkes jevnlig. Pollingen skal minimum skje hvert 3 minutt
• Alarmanleggets strømforsyning skal sikre kontinuerlig drift også under ulike klimatiske forhold

Annet om lager

Vakthold

Lagre som på grunn av innbrudd, innbruddsforsøk, vedlikehold, reparasjoner eller lignende midlertidig ikke innehar den sikkerheten forskriften og veiledningen gir utrykk for, skal sikres med kontinuerlig vakthold.

Brannvern

Vegetasjon og brennbart materiale skal fjernes innenfor gjerdet. Trær fjernes i en avstand som tilsvarer høyden på trærne. For midlertidige lager, kan vegetasjonen tillates inntil 5 meter fra lageret.

Det skal minimum være 1 stk. 6 kg brannslokningsapparat på hvert lager.

Ventilasjon

Lager skal ha naturlig eller mekanisk ventilasjon som sikrer god utlufting.

Elektriske anlegg og utstyr skal være utført i henhold til gjeldende regelverk fastsatt av DSB.

Områdeklassifisering

Områdeklassifisering, jf. forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg. De elektriske anlegg skal være i overensstemmelse med områdeklassifiseringen.

Statisk elektrisitet, lynavleder, jording

Alle lager skal jordes. Jordmotstand bør ikke være over 100 Ω(ohm). Der jordingsforholdene er gode bør en tilstrebe å få motstanden under 10 Ω.

I områder hvor lynnedslag ofte forekommer, må system for lynavledning vurderes. En gunstig plassering av lageret i terrenget, kan erstatte system for lynavleder.

Generelt

Innehaver av tillatelsen skal iverksette systematiske tiltak som sikrer at lageret planlegges, organiseres, utføres, drives og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i brann- og eksplosjonsvernloven, eksplosivforskriften og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (interkontrollforskriften).

Regelmessig kontroll av lageret

Det må etableres et system for regelmessig kontroll av lageret som sikrer at lageret til enhver tid er i forskriftsmessig stand. Hovedkontroll gjennomføres minst en gang pr. år. Hovedkontroll skal i tillegg alltid gjennomføres etter at det er gjort endringer ved lageret.

Følgende bør kontrolleres ved regelmessig kontroll etter tredje ledd:

• Gjerde og port
• Yttervegger, tak og gulv
• Dør med låser
• Lageret åpnes for å sjekke om noen av de eksplosive varene er fjernet av uvedkommende

Følgende bør kontrolleres ved hovedkontroll:

• Sikkerhetsavstander til boliger, veier o.l.
• Vegetasjon rundt lageret
• At det ikke oppbevares eksplosiver som er for gamle
• At det ikke oppbevares større mengde enn tillatelsen tilsier
• At det ikke oppbevares uvedkommende gjenstander i lageret
• Gjerde og port
• Lynavleder
• Barrikade/dekningsvoll
• Yttervegger, tak og gulv
• Måling av jordmotstand
• Dør med låser
• Innervegger/kledning
• Brannslokningsapparat
• Elektriske installasjoner
• Innbruddsalarm
• Kopi av tillatelse til oppbevaring og driftsinstruks er oppslått inne i lageret

Innehaver av tillatelsen er ansvarlig for at regelmessig kontroll utføres, og skal påse at mangler utbedres. Alle kontroller skal dokumenteres.

Instruks og dokumentasjon

Drift av lageret skal foregå etter fastsatt instruks. Instruksen bør være oppslått på et iøynefallende sted.

Kopi av tillatelsen, tegninger, journal for pålagte kontroller og eventuelle dokumenter fra aktuelle myndigheter må kunne forevises offentlig myndighet, eller andre som av offentlig myndighet er bemyndiget til å utføre tjeneste vedrørende lageret jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 33.

Det skal utarbeides en nødvernplan for oppbevaringen. Denne skal inneholde planer for avsperring av farlig område og eventuell evakuering i tilfelle brann, sabotasje o.l., se avsnitt Brannbekjempelse under § 7-9. Telefon til brannvesen og politi skal stå på nødvernplanen.

Sikkerhetstiltak ved reparasjon eller utbedring av lageret

Virksomheten skal utarbeide egne prosedyrer for ombygging/endring av eksisterende lager. Prosedyren må omfatte risikovurdering - sikker jobb analyse - av ombygging/endring, og dens innvirkning på anlegget forøvrig.

Når det foretas endringer eller reparasjoner av betydning for sikkerheten, skal lageret kontrolleres for å fastslå at det fortsatt tilfredsstiller gjeldende regelverk, anerkjente normer, spesifikasjoner m.v.

Dokumentasjonen skal oppdateres, jf. eksplosivforskriften § 2-6.

Generelt

Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane (ADR-reglene) gir retningslinjer for klassifisering av eksplosiver. ADR-reglene gjelder for transport. For oppbevaring klassifiseres de eksplosiver i samsvar med rettledningen i etterfølgende punkt Faregrupper.

Åpnes emballasjen skal netto eksplosivmengde lagres iht. den høyeste faregruppen som eksplosivene inneholder. Tennmidler kan f.eks. være emballert slik at de er klassifisert i 1.4S. Blir disse tennmidlene tatt ut av emballasjen eller emballasjen er åpen må disse lagres iht. kravene for 1.1B.

Ved samlagring av flere faregrupper, blir strengeste krav til avstand gjeldende for totalmengden.

Ved oppbevaring har kravene i avsnittet Oppbevaringsforenlighet forrang foran gjeldende ADR-regler ved uoverensstemmelser mellom disse.

Faregrupper

Generelt

Eksplosiver inndeles i seks faregrupper (1.1–1.6) på grunnlag av deres spesielle egenskaper ved brann og/eller eksplosjon med de virkninger som derved oppstår. Det skjelnes mellom følgende virkninger:

• brann og utstrålt varme
• fragmenter og utkast av jord og stein og av udetonerte eksplosiver
• luftsjokk
• grunnsjokk
• giftvirkninger

Ulike modeller av samme eksplosivtype kan tilhøre forskjellige faregrupper når eksplosivinnhold og/eller pakning er forskjellig.

De fire første faregrupper indikerer typen av fare som kan forventes i tilfelle av en ulykke:

• trykk (faregruppe 1.1)
• utkast (faregruppe 1.2)
• brann og varmestråling (faregruppe 1.3)
• ingen markert fare (faregruppe 1.4)

Faregruppe 1.5 og 1.6 indikerer at eksplosivene er henholdsvis meget ufølsomme og ekstremt ufølsomme. Inndeling av faregrupper er uavhengig av inndeling i forenlighetsgrupper.

Forenlighetsgrupper

Generelt

Inndelingen i forenlighetsgrupper er uavhengig av inndelingen i faregrupper. I en forenlighetsgruppe kan det inngå eksplosiver fra flere faregrupper.

Definisjon av forenlighetsgrupper

Eksplosiver inndeles i følgende forenlighetsgrupper:

Gruppe A: Primæreksplosiver

Gruppe B: Gjenstander som inneholder primæreksplosiv og som ikke har to eller flere effektive sikringsmekanismer. Enkelte gjenstander som tennere for sprengning, tennersammenstillinger og tennhetter er inkludert selv om de ikke inneholder primæreksplosiver.

Gruppe C: Drivladningskrutt eller annet deflagrerende eksplosiv eller gjenstander som inneholder slikt stoff.

Gruppe D: Sekundære høyeksplosiver eller svartkrutt eller gjenstander som inneholder slike eksplosiver, uten initieringsmiddel og uten drivladning; gjenstander som inneholder primært eksplosiv og to eller flere effektive sikringsmekanismer.

Gruppe E: Gjenstander som inneholder sekundært høyeksplosiv uten initieringsmiddel, med drivladning (unntatt drivladning som inneholder brannfarlig væske eller gel eller hypergole væsker (kontaktreagerende)).

Gruppe F: Gjenstander som inneholder sekundært høyeksplosiv med eget initieringsmiddel med drivladning (unntatt drivladning som inneholder brannfarlig væske eller gel eller hypergole (kontaktreagerende) væsker), eller uten drivladning.

Gruppe G: Pyroteknisk stoff; eller gjenstander som inneholder pyroteknisk stoff; eller gjenstander som inneholder både eksplosiv og lyssats, brannsats, tåre- eller røyksats (unntatt vannaktiverte gjenstander og gjenstander som inneholder hvitt fosfor, fosfider, pyrofort stoff, brannfarlig væske eller gel eller hypergole (kontaktreagerende) væsker).

Gruppe H: Gjenstander med både et eksplosiv og hvitt fosfor.

Gruppe J: Gjenstander med både et eksplosiv og en brannfarlig væske eller gel.

Gruppe K: Gjenstander med både et eksplosiv og et giftstoff.

Gruppe L: Eksplosiv eller gjenstander med et eksplosiv som representerer en spesiell risiko (f.eks. fordi det kan aktiveres av vann eller fordi det finnes hypergole væsker, fosfider, pyrofore stoffer) som nødvendiggjør at de enkelte typer holdes atskilt.

Gruppe N: Gjenstander som kun inneholder meget ufølsomme eksplosivstoffer.

Gruppe S: Stoff eller gjenstander som er pakket eller ordnet slik at enhver farlig effekt som kan skyldes feil funksjonering, vil forbli innen emballasjen, med mindre denne er ødelagt av brann, hvor i tilfelle all sprengnings- og utkastningseffekt er begrenset slik at de ikke i betydelig grad vil hindre brannbekjempelse eller annet redningsarbeid i umiddelbar nærhet av emballasjen.

Oppbevaringsforenlighet

I hvert lager skal det normalt lagres eksplosiver tilhørende samme forenlighetsgruppe. Blanding av forenlighetsgrupper kan tillates etter følgende tabell:

X = Samlagring TILLATT

Åpen rubrikk = Samlagring FORBUDT

1 = Eksplosiver i forenlighetsgruppe N lagret sammen med forenlighetsgruppe C, D og E betraktes som forenlighetsgruppe D

Kolli merket med fareseddel nr 1, 1.4, 1.5 eller 1.6 får ikke lagres sammen med kolli merket med fareseddel nr 3, 4.1, 4.2, 4.3, 5.1, 6.2, 7A, 7B, 7C, 8, 9 eller 05.

Inndeling i branngrupper

Branngrupper blir nummerert og betegnet med arabiske tall fra 1-4. Faren ved brannslokking øker med synkende branngruppe-nummer.

Eksplosiv inndeles i følgende grupper:

Branngruppe 1

• eksplosiv i faregruppe 1.1
• eksplosiv i faregruppe 1.5

Branngruppe 2

• eksplosiv i faregruppe 1.2
• eksplosiv i faregruppe 1.6

Branngruppe 3

• eksplosiv i faregruppe 1.3

Branngruppe 4

• eksplosiv i faregruppe 1.4

Brannbekjempelse

En fullt utviklet brann i et lager skal ikke bekjempes uten at en vet hvilke eksplosiver som er lagret på stedet. Er det eksplosiver i branngruppe 1, 2 eller 3 i lageret, skal området straks evakueres til 2,5 ganger avstanden til bolighus. For avstand til bolighus, se sikkerhetsavstander for de ulike faregrupper.

Branngruppe 1, 2 og 3

Hvis brannmannskapene ikke kan bekjempe brannen før den når lageret, skal de trekke seg langt nok tilbake fra brannstedet til å være beskyttet. Bolighusavstand skal benyttes. Fra bolighusavstand kan brannmannskapene forsøke å bekjempe smittebranner.

Etter en eksplosjon bør brannmannskapene ikke nærme seg brannstedet med mindre de eksplosive varene er fullstendig ødelagt, slik at det bare er brennende ikke eksplosive rester tilstede i brann-/eksplosjonsområdet.

Ingen må nærme seg et brannsted som er evakuert, mens det ennå brenner og/eller er fare for eksplosjoner, selv ikke for eventuelt å bringe klarhet i brannomfanget.

Branngruppe 4

Brann i lager med eksplosiver i branngruppe 4 skal bekjempes øyeblikkelig og med alle tilgjengelige midler. Det er ingen fare for masseeksplosjon, men etter lengre tids varmepåvirkning vil eksplosiver enkeltvis eksplodere og kaste ut prosjektiler og skarpe, opprevne splinter. Skjold foran ansiktet i tillegg til vanlig brannmannsutrustning gir god beskyttelse. Dekning bør søkes, men hvis dette ikke er mulig, bør avstanden mellom brannen og mannskapene økes opp til 25 m. Det må forsøkes hindret at brannen sprer seg.

Eksplosiver som er utgått på dato skal tilintetgjøres etter gjeldende bestemmelser og ikke lagres sammen med andre eksplosiver. Eksplosiver skal tilintetgjøres iht. eksplosivforskriftens krav.

Virksomheten skal utarbeide egne prosedyrer for ombygging/endring av eksisterende lager. Prosedyren må omfatte risikovurdering av ombygging/endring.

Enhver oppførelse av hus, anlegg, gate, vei, kai, kraftlinje, radiostasjon o.l. i lagerets nærhet skal av tillatelsens innehaver innmeldes til myndigheten som har gitt tillatelsen.

Når det blir innmeldt slike forandringer skal oppbevaringstillatelsen til ny behandling hos kommunen/DSB.

Når det foretas endringer eller reparasjoner av betydning for sikkerheten, skal lageret kontrolleres for å fastslå at det fortsatt tilfredsstiller gjeldende regelverk, anerkjente normer, spesifikasjoner m.v. Dokumentasjonen skal oppdateres.

Hvis det forandrede forhold skulle bevirke at oppbevaringen ikke lenger anses å være betryggende vil oppbevaringstillatelsen bli tilbakekalt, med mindre reduksjon av mengde eksplosiver, bygging av barrikader, risikoanalyse e.l. viser en akseptabel sikkerhet.