Avstander, kryssinger og nærføringer for lavspenningsluftlinjer
Kapittel 7 i fef omhandler lavspenningsluftlinjer. Det omfatter luftlinjer med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500 V likespenning, med unntak av kontaktledningsanlegg for sporvei og t-bane, samt transformator- og bryterinstallasjoner. Kapittelets § 7-4 lyder som følger:
"Luftledningsanlegg skal ha tilstrekkelig avstand til omgivelsene for å unngå fare for allmennheten og for materielle verdier. Spenningssatte deler skal ha tilstrekkelig avstand innbyrdes og til anleggsdeler med jordpotensiale som sikkerhet mot overslag og for å unngå fare ved kryssinger og nærføringer."
Høyde over terreng og innføring til bygning, samt kryssing over hustak
(Denne teksten er basert på utdrag fra Elsikkerhet nr. 93 og 94.)
Veiledningen til § 7-4 setter minsteavstander til bl.a. høyde over bakken og at lavspenningsluftlinjer må ha en høyde over bakken på minimum 4 meter. Ved innføring i bygninger kan denne høyden reduseres til 2,5 meter. DSB ønsker å presisere at høydekravet på 2,5 meter ved innføring i bygning betyr at innstrekkspunktet ved bygning skal være det laveste punktet over terreng på ledningstrekket.
DSB vil også i denne sammenheng komme med en presisering om isolering av inntak. Vi har i den senere tid observert at inntak fra luftstrekk ikke er isolert tilstrekkelig. Kravet er at spenningsførende ledninger skal ha værbestandig isolasjon der hvor de kommer nærmere bygningsdeler enn 1,5 meter. Værbestandig isolasjon gjelder også for tilkoblingsklemmer/skjøter.
Kravet på 2,5 meter har vært inkludert i forskrifter for forsyningsanlegg siden 1950-årene. Flere nettselskaper opplever nå at bygningseiere utfører byggetiltak som medfører at avstand ved innføring i bygning blir mindre enn forskriftens krav. DSB ønsker derfor å informere om at det er mulig å utføre risikovurderende tiltak for å oppnå tilfredsstillende elsikkerhet. DSB har sammen med REN vurdert at følgende tiltak kan anvendes:
Det åpnes opp for å anvende bruk av dobbelisolert ledning med tilhørende skjøteforbindelser for å redusere kostnad for kunden, og samtidig opprettholde sikkerhetsnivået med hensyn på beskyttelse mot elektrisk sjokk.
Forutsetning er at avstand til tak må holdes betryggende. Avstander ved høyde over vei må overholdes. Fef § 5-2 med krav til overvåkning vil ikke gjelde i dette tilfellet, da man bytter likt mot likt.
Sikker avstand til trær og busker og klatrefri sone
(Denne teksten er basert på utdrag fra Elsikkerhet nr. 92 og 93.)
I veiledningen til fef § 7-4 er det presisert at for linjer med blanke ledere skal det ryddes slik at trær ikke kan benyttes til å klatre i, og dermed gjøre berøring av ledere mulig. Dette kan oppnås ved tiltak som enten:
- Treets nedre del skal ha en klatrefri sone på 2,5 m, eller
- Treet skal ha en sone fri for tykke grener som strekker seg fra 2,0 meter under den laveste lederen og opp til den øverste lederen. Denne sonen må også være minst 1 meter bred, målt horisontalt ut ifra fra ledningens vertikale plan.
Bestemmelsen om rydding for linjer med blanke ledere i annet ledd, gjelder ikke i områder der det ferdes få personer og som ligger minst 200 meter fra boliger og hytter.
Tidligere forskrift, fea-f (1995) § 88.1, hadde krav om at for utførelse av lavspenningsanlegg gjelder bestemmelsene for høyspenningslinjer i den utstrekning disse kan komme til anvendelse. Kravet i fea-f § 68.1 om master med tilbehør, var at for master utstyrt med klatretrinn e.l. tilgjengelig for uvedkomne, skal det i en sone på 2,5 meter vare tiltak som gjør det vanskelig å klatre (klatrefri sone). Dette var også gjeldene for lavspenningslinjer.
DSB ønsker å presisere at dette kravet fortsatt gjelder for anlegg med blanke ledere som er bygget før 2006. Dette kommer i tillegg til kravet i fef § 7-4 om at trær i nærheten av blank lavspenningsledning skal ha klatrefri sone på 2,5 m. Fra 2006 har det ikke vært tillatt å bygge lavspenningsluftlinjer med ledere uten isolasjonsbelegg og uisolert materiell.
Generelle avstandskrav mellom bygninger og elektriske forsyningsanlegg
(Denne teksten er basert på utdrag fra Elsikkerhet nr. 88, 91 og 95.)
DSB avdekker ofte under tilsyn brudd på bestemmelsene om avstandskrav. I tillegg får vi også henvendelser fra netteiere om bistand der de selv har avdekket slike tilfeller. Det kan dreie seg om alt fra industribygg, boliger, tilbygg, terrasser, plattinger og garasjer. I mange saker er det gitt byggetillatelse fra lokale bygningsmyndigheter.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gjorde endringer i byggesaksforskriften 01.07.2015, slik at det i noen tilfeller er mulig å bygge uten å søke. Dette gjelder bl.a. for mindre tilbygg, garasjer under 50 m2 o.l. For netteiere har dette resultert i utfordringer hvor kravene til minsteavstander i fef ikke blir overholdt. DiBK har på sine nettsider en veiviser som beskriver hva som kan bygges uten å søke lokale bygningsmyndigheter.
Som et ledd i vurdering av risiko må netteiere være i dialog med lokale bygningsmyndigheter og kommuner for å forebygge at bygg settes opp i strid med avstandskravene. I tillegg bør informasjon til publikum legges på netteieres internettsider. Et eksempel på hva som kan legges ut finnes på Fagne sine nettsider.
På denne siden finnes også en lenke til informasjonsbrosjyre om avstandskrav mellom bygninger og nettanlegg.
Netteiere må under årlig linjebefaring kartlegge og dokumentere forhold der avstander mellom luftlinjer og bygninger er under minsteavstandskravene.
Spesielt om drivhus, veksthus og frukttuneller
Andre typer bygninger som skaper utfordringer for nettselskapene er drivhus/veksthus og frukttuneller. Drivhus/veksthus regnes som bygninger som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift, og anses som driftsbygning. Driftsbygninger kommer under kategorien viktige bygninger i veiledningen til fef tabell 6-2 og minsteavstander for kryssing og nærføring vil være gjeldene. De samme kravene gjelder for midlertidige drivhus som frukttuneller bygd på reisverk av stålbøyler som dekkes med plasttrekk i vekstsesongen.
Uavhengig av plassering av frukttunneler må man være oppmerksom på den risikoen det er ved etablering, flytting og rivning av slike ved nærhet til luftledninger. Det samme gjelder for løse plastduker som kan komme i kontakt med luftledninger.