I en nødsituasjon er nødmeldingstjenesten borgernes kontaktpunkt mot helsevesen, politi og brann- og redningsvesen. Tjenesten håndterer til sammen ca. 1,8 millioner henvendelser pr år. I Norge har hver av nødetatene egne fagsentraler som nås over de nasjonale nødnumrene 110 (brann), 112 (politi) og 113 (helse).
Nasjonal beredskap – Lik tilgang til hjelp, uansett hvor og når
Nødmeldingstjenesten skal sikre at befolkningen får rask og riktig hjelp i nødsituasjoner i hverdagen og ved større kriser. Tjenesten skal ha samme kvalitet uansett hvem som trenger hjelp, hvor brukerne befinner seg i landet, og uavhengig av når på døgnet hendelsen inntreffer.
Nød-SMS
Nød-SMS er en tjeneste som gir deg som er døv, hørselshemmet eller talehemmet mulighet til å kontakte nødmeldesentralene direkte via SMS.
Mer informasjon om tjenesten på nodsms.no
Hvordan nødmeldingstjenesten fungerer
Når du ringer til nødmeldingssentralen, er operatøren din første kontaktperson. Deres oppgave er å motta informasjon om hendelsen, kommunisere med deg, og hente inn alle nødvendige detaljer. Informasjonen sendes så videre til mannskapet som rykker ut for å bistå i situasjonen. Operatøren har også ansvar for å koordinere innsatsen og sikre at hjelpen når fram så raskt som mulig.
Høyt tidspress og faglig kompetanse
Nødmeldingssentralene arbeider under høyt tidspress under håndtering av hendelser. Operatørene skal kunne håndtere et bredt spekter av henvendelser, de skal kommunisere med mennesker i nød, avklare, veilede og berolige den som ringer inn.
Prinsippene bak nødmeldingstjenesten
Nødmeldingstjenesten i Norge er organisert etter prinsippene om fagkyndighet og samvirke.
- Fagkyndighetsprinsippet innebærer at den som kontakter en nødmeldingssentral skal sikres direkte kontakt med fagperson. Fagutdannet personell skal vurdere behov, alarmere innsatspersonell og gi innringer veiledning inntil hjelpen når fram.
- Samvirkeprinsippet stiller krav til at alle beredskapsaktørene har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med håndtering av hendelser. Samvirke oppnås gjennom kommunikasjon og koordinering mellom nødetatene og sikrer at samlede ressurser kan sees under ett og på tvers av etatsgrensene under hendelser med involvering av flere enn én nødetat.
Trippelvarsling
De tre nødetatene vil samarbeide fra noen ringer og varsler om en hendelse, gjennom innsatsen på stedet, og til arbeidet med hendelsen er avsluttet. En trafikkulykke er et eksempel på en slik hendelse som krever samarbeid fra alle tre etater.
Dersom det er behov for at flere etater samarbeider om å håndtere hendelsen vil sentralen du ringer til umiddelbart koble inn de to andre etatene i samtalen. På denne måten vil alle delta i én samtale og få lik informasjon fra deg slik at de kan samarbeide om å sende ut rask og riktig hjelp.
En slik samtale kalles "trippelvarsling" og er i praksis én felles telefonsamtale mellom deg og fagpersoner fra de tre nødetatene.
I samtalen vil operatøren stille spørsmål som
- Hva har skjedd?
- Hvor har hendelsen skjedd?
- Er det noen som er skadet?
- Kan du vente på stedet til nødetatene ankommer?
Samtidig som innringer gir informasjon fra hendelsen vil operatørene sørge for at nødvendig hjelp er på vei. I samtalen vil den som ringer inn få veiledning om hva man selv kan gjøre inntil nødetatene kommer frem til hendelsesstedet.
I felles sambandsreglement for nødnett finnes mer informasjon om nasjonal prosedyre for trippelvarsling.